Automatisering

 

Automatisering har sakte men sikkert blitt mer utbredt i Norge de siste årene. I dagens moderne samfunn sjekker vi inn baggasjen selv med bare noen få tastetrykk, vi scanner alt fra dagligvarer til møbler selv og det er stadig flere og flere  butikker som kaster seg på automatiserings trenden.

Selvbetjening på Ikea

Det er mange fordeler med automatisering. Det blir mer effektivt og er en rimeligere måte å drive forretning på, om det enten er transportfirma (med selvkjørende biler) , butikk eller flyselskap. Det manuelle arbeidet erstattes av  roboter og datamaskiner,som utfører det samme arbeidet, men med betydelige lavere kostnader for arbeidsgiver.

For roboter blir nemlig ikke syke, ikke skal de ha overtids betalt og de skal i hvert fall  ikke ha permisjon, eller feriepenger. Da er det forståelig at Rema`n på hjørnet, setter opp seks selvbetjente kasser og kutter ned på antallet ansatte på jobb, men det er også mange utfordringer og ulemper knyttet til automatisering.

For eksempel forsvinner tusenvis av arbeidsplasser til teknologi og utfordringen med dette blir naturligvis fære jobber,  som igjen kan føre til at arbeidsledigheten øker, samt som klasseskillet og den økonomiske ulikheten som allerede eksisterer i samfunnet vårt vil  øke betraktelig * klassekampen

“Helt siden starten av industrialiseringen har teknologi endret arbeid, arbeidsdeling og dermed måten vi organiserer utførelsen av arbeidet på. Gjennom trinnvis produksjon ble arbeidsoppgaver spesialisert og stykket opp og gradvis overtatt av spesialiserte maskiner” (Krokan,2015 s 154 Det friksjonsfrie samfunn) Arne Krokan

En annen bransje som har implementert automatisering er banknæringen. I begynnelsen av 2016 besluttet DNB  * å legge ned 59 filialer og 600 mennesker mistet jobben sin. Dette kom som et direkte resultat, av at  måten vi benytter banken på,  har endret seg med årene. Vi bruker mobilen til alt fra å betale regninger til å søke boliglån og da er det ikke lenger nødvendig med filialer og unødvendig bruk av menneskelige ressurser, men hva med eldre mennesker ?

Er det greit at de blir ekskludert ? Det er ingen tvil om at  automatiseringen i banknæringen skaper en del utfordringer for blant annet eldre  som ikke har kompetanse og det igjen skaper et teknologisk skille i samfunnet.

Journalist i The Guardian Dan Shewan har skrevet en interessant artikkel * om hvordan “Robots will destroy our jobs-and we`re not ready for it” Det er både  fascinerende og litt urovekkende å lese om det Australske selskapet Fastbrick Robotics som har utviklet en robot “the Hadrian x ” som kan  utføre arbeid som ville krevd to murere å utføre en dag eller mer på  bare en time.

Videre i artikkelen kommer det også fram en  rapport fra the World Economic forum hvor de forutser at automatisering vil  føre til 5 millioner tapte arbeidsplasser i 15 velutviklede land innen 2020, innen to år altså.

Mens vi venter på  at nye jobber skal dukke opp, slikt  det gjorde under den industrielle revolusjonen, da maskinene tok over arbeidet og  utviklingen fortsatte.  Kan man være føre-var. En måte å være forberedt på endringen, er å ty til utdanning,  kunnskap vil gi oss en mer forståelse og forberede oss for det unngåelige.

Mobilbetaling i ødemarka

 

I mitt forrige innlegg skrev jeg om min digitale og mobifrie detox,som  fikk seg en liten demper ettersom mitt semester med spesialisering i digital markedsføring har begynt. 

I skrivende stund befinner jeg meg på Afrikas horn, nærmere bestemt Somalia. Mitt besøk hos bestefar og familien går nå mot slutten og jeg skal vende snuten hjem til Oslo og studier.

Det er utrolig interessant  å lese Arne Krokans Nettverksøkonomi  og Det friksjonsfrie samfunn i omgivelsene jeg befinner meg i akkurat nå. I nettverksøkonomi starter Arne med å fortelle om  hvordan hans morfar som var sønn av  en fiskerbonde levde av det jorda og sjøen ga de. Og om hvordan han gjennom sitt liv opplevde overgangen fra jordbruk til industri samfunn.

Når jeg  besøker familien i Afrika,  bytter jeg ofte på å være på gården til bestefar, som ligger et stykke utpå landet og på å være hos mine trendy kusiner i storbyen.

Etter borgerkrigen i Somalia i 1991, flyktet familien min fra Mogadishu  og bosatte seg i Nord-Somalia. Min bestefar kommer fra en jordbruks familie ,med kyr og kameler. De dyrker all maten de spiser. 

Salat fra gården

Det finnes ikke innlagt vann på gården, vannet som brukes  kommer fra i mangel av et norsk ord en water pond , som samler regnvann. Vannet blir deretter fraktet  videre av muldyr til gården. Pga mangel på regn, kommer det ofte store tankbiler som frakter rent drikkevann fra storbyen. Livet på gården hos bestefar i 2018 er akkurat slikt Arne Krokan beskriver livet til sin morfar.

Bestefars water pond

To timer unna gården ligger  storbyen Hargeisa som også er hovedstaden i Nord-Somalia. Storbyen er hektisk og kaotisk. Et vanlig syn i bybildet er gule taxier, innspirert av de karakteristiske gule taxiene fra  New-york. Coca Cola reklamer og ungdom med smarttelefoner. Klare tegn på at verdenssamfunnet preges av raskere flyt av varer, globalisering, informasjon og datateknologi.

Bilde hentet fra Google

I storbyen møter jeg på en del utfordringer grunnet mitt mobilbfrie prosjekt. I Somalia benytter den lokale befolkningen Amerikanske dollar til å gjøre opp for seg og somaliske shilling. De fleste kjøpmenn foretrekker  kontantfri handel. Høres dette litt kjent ut ?

Hjemme i Norge går debatten om det kontantfrie samfunnet for fullt og her er jeg  langt uti  ødemarka og er vitne til den globale og teknologiske fremdriften som har nådd Afrikas horn. 

Uansett hvor jeg handler, blir jeg spurt om jeg kan gjøre opp for meg gjennom mobilbetaling. Dersom jeg gjør opp for meg kontant vil kjøpmennene helst returnere veksel i form av  ZAAD som er Somalias svar på Vipps. Det er tryggere og enklere i følge kjøpmennene. 

 Hvordan har seg at mobilbetaling har blitt så stort i et fattig og lite utviklet land som Somalia? Jeg syntes dette var så interessant at jeg begynte å undersøke litt.

 Jeg kom over en artikkel fra The Guardian  fra 2014, der kommer det fram at  Somalias svar på Vipps allerede ble lansert i 2009(!)   Det er ganske vilt å tenke på at Vipps ble lansert i Norge  seks år etter at en lignende tjeneste ble lansert i Somalia.

Zaad annonse

 

På betalingstjenestens nettsider lister de opp fordelen med den digitale  tjenesten. Det er tryggere, man slipper å frakte  kontanter rundt (1 US dollar tilsvarer 9000 Somaliske shilling)

Somaliske shilling

Økonomien i landet fungerer  for meste pga penger som slektninger sender fra utlandet.  

Telesom som står bak betalingstjenesten, er Nord-Somalias største telefon selskap. De fanget opp behovet i et land ikke hadde et  fungerende banksystem, og revolusjonerte måten det somaliske folket gjør opp for seg og mottar penger fra utlandet. Tjenesten og bruken av dollar har også fått mye kritikk blant annet fordi bruken av dollar gjør den lokale valutaen svakere. 

Kontrasten fra gården og storbyen er  enorm, selv om det bare er to timers reisetid mellom de. På gården til bestefar er det verken strøm eller vann,  der har de verken hørt om smarttelefoner, eller internett . I storbyen finnes det bankautomater som spyr ut  Amerikanske dollar, og mobilen brukes til å betale forbrukergods til kjøp og salg av gårdsdyr.

Væpnede vakter utenfor minibanken (Salama bank)