Mobilbetaling i ødemarka

 

I mitt forrige innlegg skrev jeg om min digitale og mobifrie detox,som  fikk seg en liten demper ettersom mitt semester med spesialisering i digital markedsføring har begynt. 

I skrivende stund befinner jeg meg på Afrikas horn, nærmere bestemt Somalia. Mitt besøk hos bestefar og familien går nå mot slutten og jeg skal vende snuten hjem til Oslo og studier.

Det er utrolig interessant  å lese Arne Krokans Nettverksøkonomi  og Det friksjonsfrie samfunn i omgivelsene jeg befinner meg i akkurat nå. I nettverksøkonomi starter Arne med å fortelle om  hvordan hans morfar som var sønn av  en fiskerbonde levde av det jorda og sjøen ga de. Og om hvordan han gjennom sitt liv opplevde overgangen fra jordbruk til industri samfunn.

Når jeg  besøker familien i Afrika,  bytter jeg ofte på å være på gården til bestefar, som ligger et stykke utpå landet og på å være hos mine trendy kusiner i storbyen.

Etter borgerkrigen i Somalia i 1991, flyktet familien min fra Mogadishu  og bosatte seg i Nord-Somalia. Min bestefar kommer fra en jordbruks familie ,med kyr og kameler. De dyrker all maten de spiser. 

Salat fra gården

Det finnes ikke innlagt vann på gården, vannet som brukes  kommer fra i mangel av et norsk ord en water pond , som samler regnvann. Vannet blir deretter fraktet  videre av muldyr til gården. Pga mangel på regn, kommer det ofte store tankbiler som frakter rent drikkevann fra storbyen. Livet på gården hos bestefar i 2018 er akkurat slikt Arne Krokan beskriver livet til sin morfar.

Bestefars water pond

To timer unna gården ligger  storbyen Hargeisa som også er hovedstaden i Nord-Somalia. Storbyen er hektisk og kaotisk. Et vanlig syn i bybildet er gule taxier, innspirert av de karakteristiske gule taxiene fra  New-york. Coca Cola reklamer og ungdom med smarttelefoner. Klare tegn på at verdenssamfunnet preges av raskere flyt av varer, globalisering, informasjon og datateknologi.

Bilde hentet fra Google

I storbyen møter jeg på en del utfordringer grunnet mitt mobilbfrie prosjekt. I Somalia benytter den lokale befolkningen Amerikanske dollar til å gjøre opp for seg og somaliske shilling. De fleste kjøpmenn foretrekker  kontantfri handel. Høres dette litt kjent ut ?

Hjemme i Norge går debatten om det kontantfrie samfunnet for fullt og her er jeg  langt uti  ødemarka og er vitne til den globale og teknologiske fremdriften som har nådd Afrikas horn. 

Uansett hvor jeg handler, blir jeg spurt om jeg kan gjøre opp for meg gjennom mobilbetaling. Dersom jeg gjør opp for meg kontant vil kjøpmennene helst returnere veksel i form av  ZAAD som er Somalias svar på Vipps. Det er tryggere og enklere i følge kjøpmennene. 

 Hvordan har seg at mobilbetaling har blitt så stort i et fattig og lite utviklet land som Somalia? Jeg syntes dette var så interessant at jeg begynte å undersøke litt.

 Jeg kom over en artikkel fra The Guardian  fra 2014, der kommer det fram at  Somalias svar på Vipps allerede ble lansert i 2009(!)   Det er ganske vilt å tenke på at Vipps ble lansert i Norge  seks år etter at en lignende tjeneste ble lansert i Somalia.

Zaad annonse

 

På betalingstjenestens nettsider lister de opp fordelen med den digitale  tjenesten. Det er tryggere, man slipper å frakte  kontanter rundt (1 US dollar tilsvarer 9000 Somaliske shilling)

Somaliske shilling

Økonomien i landet fungerer  for meste pga penger som slektninger sender fra utlandet.  

Telesom som står bak betalingstjenesten, er Nord-Somalias største telefon selskap. De fanget opp behovet i et land ikke hadde et  fungerende banksystem, og revolusjonerte måten det somaliske folket gjør opp for seg og mottar penger fra utlandet. Tjenesten og bruken av dollar har også fått mye kritikk blant annet fordi bruken av dollar gjør den lokale valutaen svakere. 

Kontrasten fra gården og storbyen er  enorm, selv om det bare er to timers reisetid mellom de. På gården til bestefar er det verken strøm eller vann,  der har de verken hørt om smarttelefoner, eller internett . I storbyen finnes det bankautomater som spyr ut  Amerikanske dollar, og mobilen brukes til å betale forbrukergods til kjøp og salg av gårdsdyr.

Væpnede vakter utenfor minibanken (Salama bank)