Youtube dummet seg ut.

 

Youtube dummet seg ut, men de hentet seg inn igjen.

Jeg har villet skrive dette innlegget en stund, men som alle andre på dette kurset har jeg  måttet prioritere første eksamen som har innlevering  2/2, å være ajour med skolearbeid samt drive en forretning  er ikke alltid like enkelt.

 

Den kontroversielle videoen 

Med mindre du har ligget under en stein kan , kan du ikke ha unngått å lese om  2 store merkevarer, som startet året  bokstavelig talt med å begå  selvmord i sosiale medier. Det startet med at Logan Paul, en 22år  gammel  unggutt, som tjener millioner på sine to YouTube kanaler med kombinert 20 millioner følgere/abonnenter. La ut en video fra sitt besøk i den Japanske  Aokigahara skogen, kjent for å være  et sted Japanere begår selvmord. Videoen viste en mann som nettopp hadde begått selvmord, og en tilsynelatende Logan  som flirte og spøkte om vedkommende som hadde nettopp tatt livet sitt.

 

Dette skaper naturligvis reaksjoner og Logans twitter konto har blitt bombadert  med velfortjent  kritikk etter den smaksløse videoen fra Aoigahara skogen

 

Selvmord og psykisk helse er ikke noe man spøker om, spesielt når Logan`s fanbase består av unge mennesker. Youtubere er blitt de nye rockestjernene og svært mange unge ser opp til dem. Når man har en så stor påvirkningskraft og så mange unge tilhengere, mener jeg  at man har et sosialt ansvar og bør være et godt forbilde ovenfor publikummet sitt. Youtuberen har gått ut og beklaget i etterkant, men Logan blir ikke tatt inn varmen med de første.

Logan er et prakt eksempel på belønningen man får av å bruke nettverket sitt korrekt, nettverkseffekter kan skapes gjennom 2 måter, de ene nettverkseksternalitet og den andre er gjennom aktiv deling i nettverk(Krokan 2015 s 109)  han begynte  karrieren sin på Vine, en videodeling app hvor han delte korte video snutter mens han studerte, han flyttet over til Youtube etterhvert, dette ble så lukrativ at ung gutten sluttet med studiene for å  være YouTuber på heltid.

Det spekuleres i at videoen ble godkjent av en moderator selv om de brøt retningslinjene  til nettsidene. Man trenger ikke å være et geni for å forstå at de største YouTube stjernene generer enorme inntekter  gjennom annonser,  det er heller  ingen tvil om at de største YouTube stjernene  favoriseres og slipper unna med kontroversielle videoer nettopp på grunn av inntektene.

Det er tydelig at Youtube har gått på en smell og de vet innad i selskapet at de har gått skikkelig på trynet. De største annonsørene presser nettstedet, og jaggu meg fikk unggutten  en real smekk fra selskapet også.  Yotuberen får direkte konsekvenser, ved at han blir fjernet fra en web serie,  ”Four some” ,  Logan  blir ikke å se på Google elite annonserings plattform, hvor de største stjernene er å finne. Hendelsen førte også til at Susan Woijcicki  YouTube`s baws chick, kremt ( sjef ) gikk  ut og fortalte at de skulle ansette  10.000 nye moderatorer, for å overvåke  videoene som kommer til nettstedet.

Ja, Youtube dummet seg ut , men jeg mener de hentet seg relativt fort igjen, ved å  bruke denne hendelsen som et eksempel  og på den måten vinner de tillit hos både brukerne og  annonsørene. Denne hendelsen åpner også opp for en kjempeviktig debatt om etikk og påminner alle influencer om at de har et ansvar.

Nettverkseffekter ,nettverkseksternaliteter og Metcalfes lov spennet bein på Logan Paul , han har fremdeles ikke lastet opp ny video på Youtube (pr dags dato 31/1) men  han har beklaget gjentatte ganger, og forhåpentlig er det oppriktig. Hans unge alder unnskylder ikke den ufyselige og lite gjennomtenkte videoen, men jeg synes han fortjener en ny sjanse. Kanskje han kan bruke noen av millionene han tjener på Youtube til å skaffe seg rådgivere.

Når det er sagt, hvis den samme gjengen på  Twitter og i kommentarfeltet på Youtube, den gjengen  som vil ta rotta på Logan, også mobiliserer og  engasjerer seg like mye i H&M skandalen. Ville kanskje selskapet måttet gjøre mer enn bare” å beklage seg” for  The coolest monkey  hendelsen. Jeg finner det så støtende at jeg ikke engang vil publisere bildet.

 

Mobilbetaling i ødemarka

 

I mitt forrige innlegg skrev jeg om min digitale og mobifrie detox,som  fikk seg en liten demper ettersom mitt semester med spesialisering i digital markedsføring har begynt. 

I skrivende stund befinner jeg meg på Afrikas horn, nærmere bestemt Somalia. Mitt besøk hos bestefar og familien går nå mot slutten og jeg skal vende snuten hjem til Oslo og studier.

Det er utrolig interessant  å lese Arne Krokans Nettverksøkonomi  og Det friksjonsfrie samfunn i omgivelsene jeg befinner meg i akkurat nå. I nettverksøkonomi starter Arne med å fortelle om  hvordan hans morfar som var sønn av  en fiskerbonde levde av det jorda og sjøen ga de. Og om hvordan han gjennom sitt liv opplevde overgangen fra jordbruk til industri samfunn.

Når jeg  besøker familien i Afrika,  bytter jeg ofte på å være på gården til bestefar, som ligger et stykke utpå landet og på å være hos mine trendy kusiner i storbyen.

Etter borgerkrigen i Somalia i 1991, flyktet familien min fra Mogadishu  og bosatte seg i Nord-Somalia. Min bestefar kommer fra en jordbruks familie ,med kyr og kameler. De dyrker all maten de spiser. 

Salat fra gården

Det finnes ikke innlagt vann på gården, vannet som brukes  kommer fra i mangel av et norsk ord en water pond , som samler regnvann. Vannet blir deretter fraktet  videre av muldyr til gården. Pga mangel på regn, kommer det ofte store tankbiler som frakter rent drikkevann fra storbyen. Livet på gården hos bestefar i 2018 er akkurat slikt Arne Krokan beskriver livet til sin morfar.

Bestefars water pond

To timer unna gården ligger  storbyen Hargeisa som også er hovedstaden i Nord-Somalia. Storbyen er hektisk og kaotisk. Et vanlig syn i bybildet er gule taxier, innspirert av de karakteristiske gule taxiene fra  New-york. Coca Cola reklamer og ungdom med smarttelefoner. Klare tegn på at verdenssamfunnet preges av raskere flyt av varer, globalisering, informasjon og datateknologi.

Bilde hentet fra Google

I storbyen møter jeg på en del utfordringer grunnet mitt mobilbfrie prosjekt. I Somalia benytter den lokale befolkningen Amerikanske dollar til å gjøre opp for seg og somaliske shilling. De fleste kjøpmenn foretrekker  kontantfri handel. Høres dette litt kjent ut ?

Hjemme i Norge går debatten om det kontantfrie samfunnet for fullt og her er jeg  langt uti  ødemarka og er vitne til den globale og teknologiske fremdriften som har nådd Afrikas horn. 

Uansett hvor jeg handler, blir jeg spurt om jeg kan gjøre opp for meg gjennom mobilbetaling. Dersom jeg gjør opp for meg kontant vil kjøpmennene helst returnere veksel i form av  ZAAD som er Somalias svar på Vipps. Det er tryggere og enklere i følge kjøpmennene. 

 Hvordan har seg at mobilbetaling har blitt så stort i et fattig og lite utviklet land som Somalia? Jeg syntes dette var så interessant at jeg begynte å undersøke litt.

 Jeg kom over en artikkel fra The Guardian  fra 2014, der kommer det fram at  Somalias svar på Vipps allerede ble lansert i 2009(!)   Det er ganske vilt å tenke på at Vipps ble lansert i Norge  seks år etter at en lignende tjeneste ble lansert i Somalia.

Zaad annonse

 

På betalingstjenestens nettsider lister de opp fordelen med den digitale  tjenesten. Det er tryggere, man slipper å frakte  kontanter rundt (1 US dollar tilsvarer 9000 Somaliske shilling)

Somaliske shilling

Økonomien i landet fungerer  for meste pga penger som slektninger sender fra utlandet.  

Telesom som står bak betalingstjenesten, er Nord-Somalias største telefon selskap. De fanget opp behovet i et land ikke hadde et  fungerende banksystem, og revolusjonerte måten det somaliske folket gjør opp for seg og mottar penger fra utlandet. Tjenesten og bruken av dollar har også fått mye kritikk blant annet fordi bruken av dollar gjør den lokale valutaen svakere. 

Kontrasten fra gården og storbyen er  enorm, selv om det bare er to timers reisetid mellom de. På gården til bestefar er det verken strøm eller vann,  der har de verken hørt om smarttelefoner, eller internett . I storbyen finnes det bankautomater som spyr ut  Amerikanske dollar, og mobilen brukes til å betale forbrukergods til kjøp og salg av gårdsdyr.

Væpnede vakter utenfor minibanken (Salama bank)